Psykolog om Bieber-hysteriet

For noen kan fanatismen rundt Justin Bieber virke både eksotisk og underlig. Men fenomenet er hverken nytt eller unaturlig, og gir oss en mulighet til å studere massesuggesjon og massehysteri på kloss hold. Grunnen til at dette er så viktig å være bevist på er at de samme psykologiske fenomenet er bindemiddelet i så og si alle religiøse og politiske grupper så vell som i propaganda for et produkt. Kun ved å forstå og gjenkjenne fenomenet kan man skille på egene meninger basert på logikk og fornuft, og en "plantet" mening basert på irrasjonelle følelser man har fått via propaganda (Public Relations). 

Artikkelen er skrevet av Espen Hofoss ved osloby.no og er basert på en analyse av fagsjef Anders Skuterud i Norsk Psykologforening.

- Sitat start -

Følelser smitter

Det er mange faktorer som bidrar til å gjøre følelsene så sterke. En av dem er gruppeidentifikasjon, sier Skuterud. Når man først blir en del av en gruppe, som jo belieberne er, og man har en leder eller idol i den gruppen, forsterker man følelser hos hverandre. I en konsertsituasjon blir «forsterkningen» ekstremt sterk. Men med sosiale medier og den enorme kontakten man har med hverandre hele tiden, smitter slike følelser langt utover konsertarenaen. I tillegg til gruppeidentifikasjonen, trenger man det Skuterud kaller en felles «motivasjonstilstand» – noe som settes i sving i en, som beveger. For belieberne er det forelskelse.

Hos unge jenter i tidlig pubertet vekkes romantikken og en erotisk forelskelse. Det er kraftige følelser som bryter gjennom. De har et behov for å utforske den. Gjerne i en litt trygg form. Derfor får man denne idoldyrkingen. Dette gjelder jo ikke bare Bieber. For nesten femti år siden kunne jenter sitte sammen og kysse bilder av The Beatles, påpeker Skuterud. Hvis disse jentene faktisk hadde blitt dratt inn på Biebers soverom, hadde mange blitt vettaskremt. I den store gruppen er det en helt annen setting. Man skulle tenke at jentene egentlig var konkurrenter. Det er de ikke. De er beliebers – sammen om drømmen og lengselen, sier Skuterud.

Denne pubertale, erotiske utforskningen er veldig mye sterkere hos jenter enn gutter, mener psykologen. Går du over til fotballarenaen, er det mye flere gutter enn jenter. Psykologisk sett er det samme fenomen, bare med litt ulik motivasjon. Gutter idealiserer fotballhelten, drømmer om å bli lik ham, lever seg inn i den rollen. Man har et behov for å være flinke, mestre og vinne «sammen». Dette gjelder også 50–60 åringer som står der og hyler og sparker etter ballen på tribunen.

Slipper følelsene fri

Skuterud mener de samme mekanismene som får fjorten år gamle jenter til å løpe hylende rundt i Oslo sentrum, var til stede i nazitidens Tyskland, og i karismatiske, kristne bevegelser. 

Når du kommer inn i gruppen får du en grad av anonymitet og uansvarlighet hvor du kan tillate deg å spille ut følelsene veldig mye sterkere enn du kunne gjort hvis det var deg alene. Da får du ekstremene, for eksempel jenter som i konsertsammenheng besvimer og helt mister seg selv. 

Skuterud mener Bieber er en slags frelser-figur for unge jenter. Har man mye frustrasjon i en gruppe, kommer frelsesbehovet veldig sterkt. Det er noe av grunnen til at den karismatiske kirke vokser så sterkt i den 3. verden. Psykologisk sett er frelselsesbehovet veldig likt forelskelsen. En del av de gamle predikantene i Norge spilte da også på erotiske strenger. Bare se på måten de ropte Halleluja og Jesus på – med erotisk trykk. 

Mange beliebers er opptatt av at han er et så godt og snilt menneske. Når man begynner å idolisere noen, så idealiserer man dem også. Det er en lovmessig sammenheng. For å få til en så enorm forelskelse, må du også gjøre vedkommende til et godt menneske i dine egne øyne, sier Skuterud.

- Sitat slutt -

• Les også: Gatene er fylt med massesuggesjon!

Espen Hofoss 16.04.2013