English Abstract
Inspiration, interests, initiation and
investments in Breivik’s world The terrorist attacks in Norway
on 22 July 2011 were first described as an al-Qaeda operation. When
Anders Behring Breivik was arrested and we were able to look at his
video and read his manifesto, it became clear that he was inspired by
Jewish-Christian anti-jihadist writers, the very individuals that had
pointed to al-Qaeda in the first place. Some critics argued that
Breivik had been used by Israeli forces with an interest in changing
Norway’s policy towards Palestine, as if Breivik had copied the
Israeli bombing of the British headquarters in Jerusalem in 1946, on
the very anniversary of that attack. However, inspiration and
interests are not enough. One also has to look at Breivik’s
contacts that supposedly financed him and initiated him into his
crusading «Knights Templar» order. Breivik himself points to
Serbian crusaders, while others points to an East-European military
mafia. The two converge, however, into one network that is
surprisingly close to Saudi and Chechen intelligence and to the very
Islamists that Breivik detests, as though Breivik’s Knights Templar
were the mirror image of al-Qaeda.
Inspiratorene
Den 22. juli klokken 15:26 sprengtes en
bombe i regjeringskvartalet i Oslo. Flere av departementene ble
alvorlig skadd, også statsministerens kontor. To timer seinere kom
rapporter om en mann som hadde skutt mot personer på AUFs
sommerleir på Utøya. TV-kanalen Fox News fortalte at en
al-Qaida-gruppe, Ansar al-Jihad al-Alami, hadde tatt på seg ansvaret
for angrepet i Oslo. USAs tidligere viseutenriksminister og
FN-ambassadør John Bolton sa til Fox News (22. juli):
«It sure looks like Islamic terrorism».
«Angrepets omfang tyder også på
al-Qaida», mente terroreksperten Magnus Ranstorp (NRK, 2011).
Wall Street Journal, New York Times, BBC, Reuters, CBS News og CNN
snakket alle om et angrep fra al-Qaida. Etter at det ble klart at den
skyldige var en nordmann, Anders Behring Breivik, og at han hadde
sendt ut et 1500-siders manifest (Breivik, 2011), ble tolkningen
forandret.
Manifestet var til dels velskrevet og syntes å
vise at han fremst var påvirket av vestlige «anti jihadister» som
Bat Ye’or, som har skrevet om Europa som «Eurabia», Peder Jensen,
som har skrevet under pseudonymet «Fjordman» for Gates of Vienna,
Daniel Pipes fra Middle East Quarterly, som var rådgiver til
presidentkandidaten Rudy Giuliani, Robert Spencer fra Jihad-Watch og
bloggen Atlas Shrugs med Pamela Geller (Breivik, 2011). Spencer
og Geller skrev nylig en bok med forord av John Bolton: The
Post-American Presidency: The Obama Administration’s War on
America (2010). Bolton sier selv at han er en mulig republikansk
presidentkandidat. De tilhører alle hva vi i Norge ville kalle en
«israelsk-amerikansk høyreekstremisme».
Pamela Geller skrev
den 22. juli før Breivik var blitt pågrepet: «Islamistiske
nettsider jublet over angrepet». En kommentator sier:
«In Norway it's more important to boycott Israeli products than
protect the population from Muslim extremists».
En annen kommentar sier:
«Islam is an invading army, nothing else.»
En tredje sier:
«So, -Jihad comes to Norway. No surprise really» (Atlas
Shrugs).
Etter at
Breivik var blitt pågrepet har nevnte anti-jihadister tatt avstand
fra ham, men for flere av dem var dette ikke nok. Geller skrev på
sin blogg Atlas Shrugs den 31. juli at også det som skjedde på
Utøya forut for Breiviks massakre var uakseptabelt. Hun viser til et
foto av utenriksminister Jonas Gahr Støre og AUF-lederen Eskil
Pedersen og bak dem en parole: «Boikott Israel».
Geller
skriver:
But the jihad-loving media never told us what anti-Semitic war games they were playing on that island. Utoya Island is a Communist/Socialist campground, and they clearly had a pro-Islamic agenda [...] [Fox News] Glenn Beck was not far off when he compared it to the Hitlerjugend (Atlas Shrugs, 31. juli 2011).
Dagen før, den 30. juli, viser hun i en kommentar til
en diskusjon hun har hatt tidligere, den 24. juni 2007. Hun hadde
da publisert hva hun beskrev som «a heartbreaking e-mail» fra en
anonym nordmann på sin blogg.
Han skrev:
Well, yes, the situation is worsening. Stepping up from 29 000 immigrants every year, in 2007 we will be getting a total of 35 000 immigrants from somalia, iran, iraq and afghanistan. The nations capital is already 50% muslim, and they ALL go there after entering Norway. Adding the 1.2 births per woman per year from muslim women, there will be 300 000+ muslims out of the then 480 000 inhabitants of that city. Orders from Libya and Iran say that Oslo will be known as Medina at the latest in 2010 [...] From Israel the hordes clawing at the walls of Jerusalem proclaim cheerfully that next year there will be no more Israel, and I know Israel shrugs this off as do I, and will mount a strike during the summer against all of its enemies in the middle east. This will make the muslims worldwide go into a frenzy, attacking everyone around them. We are stockpiling
and caching weapons, ammunition and equipment. This is going to happen fast [...] Never fear, Pamela. God is with you too in this coming time (Atlas Shrugs, 24. juni 2007).
Etter dette
følger en diskusjon på hennes blogg om nødvendigheten av å anvende vold og om en mulig borgerkrig i Norge. John Jay,
styremedlem i Pamela Geller og Robert Spencers «Stop
the Islamization of America», sier:
«Christians and Jews: to arms!! To arms!! If our leaders betray us, and surely the [N]orwegian leaders betray their citizens.»
En annen kommentator
sier:
«I only hope that in event civil war breaks out there or [in] any other democracy, that the US still has enough moral clarity to supply the native population with guns and ammunition if not troops.» En tredje deltaker sier: «nice letter [...] [but] he or she could be prosecuted under hate-speech laws for writing or posting in Norway what you have passed on to us.»
Pamela Geller skrev:
«Yes turn, which is why I ran it anonymously» (ibid).
Etter
Breiviks massakre redigerte Geller bloggen sin fra 2007 og tokk vekk
to setninger:
«We are stockpiling and caching weapons, ammunition and equipment. This is going to happen fast.»
Disse ord kunne bli
oppfattet som sensitive, skrev hun (Atlas Shrugs, 30. juli 2011). Når
visse sentrale amerikanske gestalter som Pamela Geller og Glenn
Becker sammenlikner AUF med Hitlerjugend og diskuterer
nødvendigheten av en borgerkrig i Norge, må man spørre seg om de
ikke også har hatt en viss innflytelse på Breivik. Har de vært
hans inspiratorer? M.a.o.: finnes det bånd mellom Breiviks
fysiske vold og det hat og den påstand om lagring av våpen
og ammunisjon som presenteres på disse nettstedene? Disse
skikkelsene er ikke perifere. Pamela Geller og Robert Spencer har
politiske bånd til Fox News, til ambassadør og tidligere
viseutenriksminister John Bolton og til generalløytnant William
Boykin, tidligere assisterende viseforsvarsminister med ansvar for
etterretning, og til andre deler av det neokonservative miljøet.
Boykin, en tidligere øverstbefalende for USAs spesialstyrker, sier:
«Europe is doomed, and in the middle of this century Europe will be an Islamic continent» (Ray Blog).
Men disse mulige
inspiratorene er naturligvis ikke direkte ansvarlige for terrorismeangrepene. De kan alle ha influert og inspirert Breivik,
men det finnes til nå ikke noe som tyder på at Geller og
Spencer eller Bolton og Boykin skulle være med i noen form for
plan som inkluderer Breivik.
Interessentene
Mer alvorlig er at
noen kommentarer ikke kun kan bli beskrevet som oppfatninger, men
også som mulige halvoffisielle signaler. Det gjelder ikke minst
en kronikk av Barry Rubin i Jerusalem Post den 31. juli. Rubin er
en sentral israelsk-amerikansk anti-jihadist, som har vært rådgiver
for den israelske regjering. Han skriver for New York Times,
Washington Post og Wall Street Journal, for Foreign Affairs og Foreign
Policy. Han sitter i styret for Daniel Pipes Middle East Quarterly.
Rubin skrev at AUFs program på Utøya vesentlig var et
«pro-terrorist program» (Rubin, 2011). Arbeiderpartiets samtale
med Hamas og støtte til en palestinsk stat var, ifølge Rubin, å
oppfatte som støtte til terrorisme. Han skrev:
IF TERRORIST murders by Hamas and Islamists did not stop well-intentioned future leaders of Norway from considering them heroic underdogs, an evil local man could think his act of terrorism would gain sympathy and change Europe’s politics (ibid).
For den norske
regjeringen, med egne barn eller venners barn på Utøya, og noen
døde der, fremsto dette som ubehagelig. Ifølge Rubin skulle
norsk politikk (støtte til «terrorisme») kunne føre til at Norge
blir utsatt for terrorisme. Det er lett å lese dette som en trussel.
Var det noen som ville markere overfor Norge at den norske
Israel-politikken er «uakseptabel»? På tross av at Norge
ikke
oppfatter samtaler som «terrorisme», er dette et følsomt
spørsmål i et land som i nyere tid kun er blitt utsatt for ett
politisk attentat, i Lillehammer, da Mossad henrettet en palestiner
(og, som det viste seg, feil palestiner). Da ble
henrettelsesteamet umiddelbart arrestert den 22. juli 1973, og dette
var en av de pinligste hendelsene i Mossads historie. En enkel
kronologi fra mai kan gi en pekepinn. Den 5. mai kritiserte Israels
president Shimon Peres Norge for samtaler med Hamas (TV 2, 2011a).
Den 14. juli kritiserte Jerusalem Post utenriksminister Jonas Gahr
Støre. Den 18. juli hadde Støre palestinernes president
Mahmoud Abbas på besøk i Oslo. Støre sa:
«Norge er klar til å anerkjenne en palestinsk stat når den er klar».
Han signerte en
avtale med president Abbas, og det palestinske sendebudet i Oslo ble
gitt ambassadørs rang (UD, 2011). To dager seinere sa Jonas Gahr
Støre på Utøya:
«Okkupasjonen må opphøre, muren må rives og det må skje nå» (TV 2, 2011b).
Dette var et språk som
israelerne oppfattet som uakseptabelt. Den 22. juli gjennomførte
den pro-israelske Breivik sine terrorangrep i regjeringskvartalet
og på Utøya. Han skrev i sitt manifest at han rettet seg mot
Arbeiderpartiet og dets «multikulturalisme» som åpnet for
muslimsk innvandring og for samtaler med Hamas. To dager seinere
sa forsvarsminister Ehud Barak (2011) til den israelske armeen:
«Regjeringens viktigste oppgave er å mobilisere Europa for å stoppe den palestinske ledelsens forslag [om en palestinsk stat]».
Den 24. juli beklaget Jerusalem Post hendelsen i Norge, men skrev at
Norge må stille spørsmål ved «multikulturalismen» (JP, 24.
juli). Den 28. juli skrev en spaltist i Jerusalem Post en lite
smigrende kritikk av Norge (Glick, 2011). Den 31. juli skrev Barry
Rubin sin spalte i Jerusalem Post med påstanden om at norsk
«støtte til terrorisme» (mot Israel), kan ha ført til terrorisme
rettet mot Norge. Dette førte til en oppbrakt kritikk fra jøder i
Norge. Den 4. august ba Jerusalem Post Norge om unnskyldning og
jamførte visse personers islamofobi med nazismens beskrivelse av
jødene på 30-tallet (JP, 31. juli). Dagen etter publiserte
Jerusalem Post en skarp kritikk av først og fremst Rubin, skrevet
av statssekretær Espen Barth Eide (2011). Men blant de 300
kommentarene etter Jerusalem Posts unnskyldning, støttet mange opp
om Rubin. På israelske nettsider foreslo man å la nordmennene
«drukne i blod», «de fortjener det» (Goldberg, 2011).
Den 27.
september sa Espen Barth Eide i FN at Norge ønsket Palestina
velkommen som fullt medlem i FN (TV 2, 2011c). Umiddelbart
etter hendelsen beklaget Israels president Shimon Peres og
statsminister Benjamin Netanyahu terrorangrepet i Oslo og på
Utøya i utvetydige formuleringer overfor kong Harald
og statsminister Jens Stoltenberg. Her fantes ikke noen israelsk
uklarhet, men samtidig sendte andre ikke
betydningsløse israelske aktører et signal om at Norge må regne
med egne tap om man fortsetter sin Palestina-politikk. Bombingen
og massakren i Norge den 22. juli skulle, ifølge
dette resonnementet, ha vært et svar på norsk politikk.
Parallellen sies (WMR, 2011) å være den jødiske
paramilitære gruppen Irguns bombing av King David Hotell i
Jerusalem 1946. Etter at britiske sikkerhetsstyrker hadde søkt å
slå ned jødiske militære organisasjoner, ga den paramilitære
organisasjonen Haganah instruks til den ekstremistiske gruppen
Irgun (og kommende statsminister Menachem Begin) om å plassere ut
bomber i King David Hotel. Hotellet fungerte som de britiske
myndighetenes koloniale hovedkvarter. Bombingen var rettet mot det
britiske styret for å tvinge dem til å endre sin politikk uten
at man offisielt på jødisk side erkjente terrorangrepet. Den 22.
juli detonerte Irgun en bombe i King David Hotel. 91 personer ble
drept (41 arabere, 28 briter, 17 palestinske jøder og noen andre).
Britene var opprørt. Jødiske ledere fordømte umiddelbart
terrorangrepet i utvetydige formuleringer (King David Hotel wiki).
Lederen av Haganah, den seinere statsministeren David Ben-Gurion,
fordømte Irgun. Langt seinere ble det bekreftet at det var Haganah
som hadde instruert Irgun. Bombingen av King David Hotel antas å
ha bidratt til at britene ga opp det koloniale styret i 1948.
Da
60-årsminnet om bombingen ble feiret i 2006 av Irgun-aktivister og
nåværende statsminister Benjamin Netanyahu, protesterte de
britiske myndighetene, som mente at feiringen var upassende
(ibid). Både i Jerusalem 1946 og i Oslo 2011 sto den offisielle
beklagelsen i kontrast til det uoffisielle maktspråket. Man har
pekt på at det finnes en israelsk tradisjon for terrorisme. Ifølge
statsminister Moshe Sharett skulle Ben-Gurions medarbeider Shimon
Peres ha vært direkte involvert i bombingen av amerikanske og
britiske kulturinstitusjoner i Kairo og Alexandria i 1954 (Rockach,
1980). Bygningene ble sprengt for å legge skylden på egypterne
og skape splittelse mellom Egypt og USA/Storbritannia. Men
israelske agenter i Egypt ble tatt, agentnettet ble rullet opp, og
Israels forsvarsminister Pinhas Lavon ble nødt til å gå av.
Statsminister Sharett var ikke informert. I sin dagbok legger han
skylden på tidligere statsminister og sjef for Haganah, David
Ben-Gurion (ibid). Israel nektet ansvar i 50 år, men i 2005 ble
angrepet offisielt feiret av president Moshe Katzav (Lavon Affair
wiki). Israels feiring av brutale bombeangrep for kun noen år siden,
og likheten med King David Hotel-operasjonen, sammen med Israels uttalte kritikk av norsk politikk, har fått noen observatører
til å spørre om Israel lå bak angrepene i Oslo den 22. juli (WMR,
2011; Azaziah, 2011).
Breivik skriver at Israel er «vår primære
allierte» og at «det har blitt bestemt [når] angrepet skal bli
utført» (Breivik, 2011: 1424), som om noen skal ha gitt ham
instruks om å utføre angrepet på en bestemt dag. Denne «noen»
skulle ha valgt datoen for revansje for fiaskoen i 1973, og samtidig
dagen som hedret det første store israelske bombeangrepet, det på
King David Hotel: den samme dagen, den 22.
juli. Innvielsesmestrene På tross av at det finnes en viss
logikk i disse argumentene, er dette ikke noen forklaring. Det
er ikke tilstrekkelig å søke svar i Breiviks anti-jihadisme og
voldsretorikk eller i mulige israelske interesser eller i deres
feiring av bombeangrep. At operasjonene ble utført på en bestemt
dato med en symbolsk betydning, er heller ikke noe bevis. Kanskje var
det så at Breivik ville hedre de første korsfarernes seier i
Jerusalem den 22. juli 1099. Det er heller ikke nok å peke på at Breivik er
blitt preget av Natos bombing av Serbia i Kosovo-krigen. Serberne
ble fornedret, og det la grunnen til en serbisk revansjisme som
skal ha betydd mye for Breivik, men dette kan i seg selv ikke
forklare hvordan en nordmann ble kapabel til å
sprenge regjeringskvartalet og skyte nærmere 100 personer på
Utøya (med 69 drepte).
Inspirasjon og interesser kan ikke gi en
tilstrekkelig forklaring. Ikke heller Breiviks ulykkelige forhold til
sin far kan forklare hans ufølsomhet. Hans trening med dataspill
og bruk av dop (steroider) kan ha gjort ham mer ufølsom, men
heller ikke dette er nok. En person som føler hat og har lest seg
til nødvendigheten av å drepe, kan ikke bare gå ut på gaten
for å skyte 100 barn. En slik oppgave krever en brutalisering,
f.eks. en blodig krigserfaring eller en paramilitær trening som kan
senke terskelen for bruk av massiv vold. Det må undersøkes om
det kan finnes et annet miljø som Breivik har operert i enn den
intellektuelle anti-jihadismen. Vi vet at både Pamela Geller og
Robert Spencer har støttet ekstremistgruppen English Defence League
(EDL) (Jihad Watch, 2010). EDL er imidlertid meget voldelig og har
utført angrep mot muslimer. På tross av at EDL er pro-israelsk
har mange i EDL nære bånd til det nazistiske miljøet, og det
finnes en spenning mellom det pro-israelske EDL og dets
nazi-inspirerte aktivister. Breivik skriver:
I used to have more than 600 EDL members as Facebook friends and have spoken with tens of EDL members and leaders. In fact; I was one of the individuals who supplied them with processed ideological material [...] [But] the KT [Knights Templar] view the EDL as naïve fools, wasting all their energy monkey-screaming to deaf ears while they should instead have focused on means and methods that are meaningful in regards to achieving true political change, in regards to tearing down the multiculturalist regime known as
Britain (Breivik, 2011: 1436).
Det røde malteserkors som Breivik har på
omslaget til sitt manifest kommer fra tempelridderordenen, men et
liknende kors er også EDLs symbol. En av grunnleggerne, en
tidligere talsmann for EDL, Paul Ray, bor nå på Malta og er
opptatt av tempelridderne. Han anvender navnet «Lionheart» (Ray
Blog), hvilket i Breiviks manifest opptrer som navnet på hans mentor
(Breivik, 2011: 1415). Breivik sier også at en av grunnleggerne
av EDL muligens er en av grunnleggerne av «Knights Templar» (s.
1363). På nettet finnes videoer fra en «Order 777» som viser Rays
bånd til den tyske «tempelridderen» og tidligere nazisten Nick
Greger. En video viser tempelriddere, Ray og Greger i t-skjorter
med samme malteserkors som Ray har på bloggen sin og som Breivik har
på omslaget til sitt manifest (Ray Blog). En annen video viser
deres helt general William Boykin (ibid) som maner til krig mot
islam.
Rays Templar Knights-videoer og Gregers Order 777-videoer
viser de kristne heltene, kampen mot islam og tempelriddernes
kommende seier akkurat som Breiviks egen video som han har lagt ut
på nettet (Greger video; Breiviks video). Den sakrale korsangen og
den gjentatte inzoomingen av bilder med brede sorte rammer er den
samme. Man må spørre om det er samme person som har laget disse
videoene. Samme maleri av en knelende tempelridder finnes i Breiviks
manifest og i videoen fra Order 777. Enten finnes en kopling mellom
Breivik og Order 777, eller så må det være en profesjonell
tredje aktør involvert. Order 777s videoer viser også Greger
i Afrika, i Liberia og hans uttalte støtte til Liberias tidligere
president Charles Taylor og til den serbiske kommandanten Milorad
Ulemek eller «Legija». Greger snakker også om sine bånd til
den russiske mafiaen.
Ulemek var en serbisk
kriminell, «korsfarer» og nestkommanderende for den serbiske
paramilitære styrken Arkans Tigrer, som spredte død og skrekk i
Bosnia på 1990-tallet. Ulemek ble i 1999 leder for de serbiske
spesialstyrkene, og noen videoer om ham fra 1990-tallet anvender
samme estetikk og symbolikk som Order 777s filmer (og Breiviks
film). Visse sekvenser i disse filmene er identiske (Greger video;
Ulemek video). Enten har Greger kopiert disse videoene, eller så er
de alle blitt redigert av noen innen det serbiske nettverket.
Ulemek tilhørte den serbiske mafiaen (Zemun) og hadde bånd til
den russiske mafiaen. Han ble dømt for mordforsøket på Vuk
Draskovic og for mordet på tidligere presidenten Ivan Stambolic i
2000 (og hans menn skjøt statsminister Zoran Djindjic i 2003).
Samtidig ser mange serbere på ham som en krigshelt. Han overga seg i
Beograd2004 (Ulemek wiki). Breivik skriver:
I came in contact with Serbian cultural conservatives through the internet. This initial contact would eventually result in my contact with several key individuals all over Europe and the forming of the group who would later establish the military order and tribunal, PCCTS, Knights Templar [...] I met with them for the first time in London and later on two occasions in Balticum. I had the privilege of meeting one of the greatest living war heroes of Europe at the time, a Serbian crusader and war hero who had killed many Muslims in battle. Due to EU persecution for alleged crimes against Muslims he was living at one point in Liberia. I visited him in Monrovia once, just before the founding session in London, 2002 (Breivik, 2011: 1379).
Her har vi kanskje funnet nøkkelen til
Breiviks utvikling. Breivik skriver om det serbiske nettverket og
at han ble innviet i den hemmelige tempelridderordenen av en serbisk
krigshelt (som da var i eksil i Liberia), som ble representert av
ham på det konstituerende møtet i London 2002. Det fremstår som
trolig at denne krigshelten var Ulemek eller en av hans nærmeste.
Breivik nevner et
annet sted Ulemeks heltemot:
If we had executed let’s say, 100 000 Marxist intellectuals in Western Europe after WW2 and banned all form of Marxist doctrine we could have prevented the creation of the anti-European hate ideology known as multiculturalism. It’s absolutely essential that we, the cultural conservative patriots of Europe do not repeat this mistake again [...] Patriotic militias must create and update execution lists containing the names of every single parliamentarian, journalist, NGO leader/board member and university lecturer/professor etc. who has supported and propagated multiculturalist doctrines [...] The biggest threat to an effective and thorough lynching campaign is the temptation to commence the de portation of Muslims. This is why the lynching force should only contain soldiers under professional leadership with the given «unofficial and clandestine» mandate. An illustration [...] The Serb Volunteer Guard – SDG was a volunteer paramilitary unit [10 000 men] founded and led by Željko Ražnatovic, widely known as Arkan [Second in command: Colonel Nebojsa Djordjevic Suca and Milorad Ulemek] [...] The Albanian Muslims in Serbia refused deportation and convertion from Islam (and instead started armed resistance) and as such were targeted for annihilation (ibid: 1276–77).
Hvis Ulemek virkelig har spilt
en rolle for Breiviks «tempelriddere», er det sannsynlig at
russeren på London-møtet 2002 kan ha vært den tidligere
GRU-offiseren og generalmajoren Vladimir Filin (Scott, 2011). Han
sto nær Ulemek og hadde bånd til den russiske mafiaen. Fra 2000 var
han visepresident for selskapet Far West LLC, som har blitt
beskrevet av Peter Dale Scott: «In fact, Ulemek was said to have
been so close to Filin, that Far West was ‘threatened’ by
Ulemek’s (Legija’s) imprisonment» (Scott, 2005, 2010). Ifølge
Scott ble Far West skapt i 1998 av tidligere GRU-offiserer som hadde
arbeidet med heroin i vestre Afghanistan på 1980-tallet. I likhet
med Ulemek sies Far West å ha vært dypt involvert i heroinhandel,
og selskapet sies også å ha vært en stor aktør innen
våpenhandelen i Øst-Europa, Sentral-Asia, Kaukasus og i
Colombia. Filin, som var sentral i ukrainsk etterretningstjeneste,
sies å ha både ukrainsk, britisk og serbisk pass. Hans aktivitet
i Georgia 2003–2004 skal ha vært finansiert av Kellogg Brown &
Root (KBR/Halliburton) i samarbeid med CIA. Han bidro til
Georgias (og Israels) angrep på Sør-Ossetia i 2008. Far West
utgjorde en front for et østeuropeisk-sentralasiatisk nettverk
med bånd til bl.a. amerikansk, britisk, israelsk, tyrkisk og saudisk
etterretning (ibid). Den hviterussiske opposisjonspolitikeren
Mikhail Reshetnikov sier at Breivik tre ganger har vært
i Hviterussland og besøkt en paramilitær treningsleir som eies
av en russer og tidligere GRU-offiser, nå hollender, Valery
Lunev.
Hviterussiske myndigheter bekrefter at Breivik var i Minsk i
mars 2005. Han sies å ha blitt kalt «Viking» innen
etterretningen. Ved de to andre tilfellene skal Breivik ha vært i
landet på falsk pass og fått store beløp for å finansiere sin
aktivitet (Mamchur, 2011). Hvis Breivik fikk denne type
paramilitær trening, skulle det kunne forklare hans brutalitet under
hendelsene på Utøya. Men Valery Lunev var samtidig
administrerende direktør i selskapet Far Wests Dubai-kontor
og kollega til Filin fra vestre Afghanistan. Lunev skal ha vært
involvert i kuppet i Georgia 1991, i borgerkrigen i Tajikistan og
sies å ha samarbeidet med den høyreradikale organisasjonen De
grå ulvene (i Tyrkia), som har operert for CIA med en viktig
rolle for heroinhandelen via Tyrkia. To andre Far West-generaler
og GRU-offiserer fra vestre Afghanistan, Anton Surikov fra Georgia
med tyrkisk og amerikansk pass, og Russlan Saidov fra Dagistan med
tyrkisk pass, har de samme båndene til CIA og De grå ulvene.
Saidov skal ha vært etterretningssjef for den
tsjetsjenske presidenten og hatt bånd til den saudiske etterretningssjefen prins Turki bin Feisal, mens Surikov arbeidet
med hans kollega, den saudiske våpenhandleren Adnan Khashoggi, som
var dypt involvert i Iran-Contras-affæren, med Israels Shimon Peres
for leveranser til Iran og i renvasking av penger via Antigua.
Surikov var mistenkt for å ha bidratt til bombeangrepene
mot boligblokker i Moskva 9. og 13. september 1999 (da 213
personer ble drept og 450 ble skadd). Far West sies å ha vært
eiet med 13 prosent av det tidligere Cheney-kontrollerte militære
selskapet KBR/Halliburton og med 37 prosent av prins Turki bin
Feisal. General Filin og general Saidov sies å ha kontrollert 25
prosent hver, men selskapet drives i praksis av Saidov, Filin og
Lunov, av Breiviks mulige kontakter. Far West består av agenter
fra De baltiske stater, Hviterussland, Ukraina, Georgia,
Tsjetsjenia og Usbekistan og tilhører et
israelsk-amerikansk-saudisk-britisk-tyrkisk nettverk for
geopolitisk transformasjon, etterretning, våpenhandel og
narkotikahandel (Scott, 2005). Dette nettverket er ifølge
Peter Dale Scott en fortsettelse av skandalebanken BCCI, som
opererte med overføring av penger for våpenhandel og
narkotikahandel via Antigua i Vestindia. Breivik skriver om sin aktivitet i
2005–2007:
[I was] Managing director of E-Commerce Group AS [...] This was a front (milking cow) with the purpose of financing resistance/liberation related military operations. The company was successful although most of the funds were channelled through a Caribbean subsidiary (with base in Antigua, a location where European countries do not have access): Brentwood Solutions Limited with bank accounts in other Caribbean nations and Eastern Europe. E-Commerce Group was terminated in 2007 while most of the funds were channelled in an «unorthodox manner» to Norway available to the coming intellectual and subsequent operations phase (Breivik, 2011: 1399).
Politiet har hevdet at det i 2007 ble
overført 624 000 kroner til Breiviks bankkonti (Buanes,
2011). Breivik sier til politiet at han hadde seks millioner til å
finansiere angrepet og skriver at han anvendte banker på
Antigua: Ifølge Lippestad har Breivik blant annet forklart seg om
en omfattende reisevirksomhet til et tyvetalls land over hele
verden [...] [Det er] snakk om reiser i direkte sammenheng med
planleggingen av angrepene, som var mest intens de siste årene. I
tidligere avhør har Breivik forklart at han hadde seks millioner
kroner til å finansiere terrorangrepene (Kvilesjø og Tollersrud,
2011). Man kan naturligvis ikke se bort fra at de kontakter som
Breivik snakker om, kun finnes i Breiviks egen fantasi, at han kun
er en fantast som har utført operasjonen helt alene, og at hans
snakk om reiser og millioner er rent tøv. Men hvordan lyktes han
med å utføre en så brutal operasjon uten profesjonell støtte?
Hvordan har han kunnet skaffe materiell for å utføre angrepene uten
å ha noen kjente tilganger? Hvorfra fikk han de 624 000 NOK som
ble plassert på hans bankkonti i 2007? Hvordan har det vært
mulig for ham å skrive et 1500-siders manifest, til dels på god
engelsk, til dels på mindre god engelsk uten å ha skrevet noe
tidligere? 100 sider eller kanskje mer er kopiert fra
anti-jihadistiske nettsider, og noen sider er kopiert fra den såkalte
Una-bomberen, men hva med de øvrige? Hvordan har det vært mulig
å lage en video som er så lik visse andre anti-jihad-filmer i
innhold, teknikk og estetikk uten at det finnes noen sammenheng?
Hvorfra har han kunnskapen om bankforbindelser via Antigua? Og
hvorfor indikerer han at det er andre som har tatt beslutningen om
tidspunktet for operasjonen? Det er en del som peker mot at
Breiviks angrep ikke var et rent solo-utspill.
Vi har diskutert
den høyreekstreme israelske og jødisk-kristne siden av Breiviks
nettverk, israelske interesser i å disiplinere Norge og israelsk
feiring av bombeattentater. Breiviks angrep fremstår her som en
ny King David Hotel-operasjon: den 22. juli. Men på tross av at
denne forklaringen kan synes logisk, kan forklaringen være den
motsatte. Kanskje var operasjonen et saudisk svar på et israelsk
spill? Far West ligger i skjæringspunktet mellom israelsk og saudisk
etterretning, men det er dominert av saudierne. Hvis Far West
overhodet har spilt noen rolle for Breivik, er det grunn til å se
nærmere på saudiernes konflikt med israelerne. Vi vet at Gust
Avrakotos, som sto bak CIAs bevæpning av de afghanske
mujahedinene på 1980-tallet, kritiserte Cheneys mann, kongressmannen
Charlie Wilson, for å ha «tatt inn israelerne i CIAs muslimske
jihad» (Crile, 2003: 391). Det var israelske fly som fløy
israelske våpen til det som seinere ble al-Qaida, m.a.o.
Wilson hadde i konflikt med CIA og
saudierne tatt inn israelerne for å infiltrere «al-Qaida» (Scott,
2007: 108). På 2000-tallet, da PLO hadde problemer med aktivister
fra al-Qaida, fant PLOs sikkerhetstjeneste at al-Qaidas
kontaktoffiser for disse palestinerne tilhørte Shin
Beth, innenriksetterretningen i Israel (Claudet, 2002).
Disse
faktaene har ført til en diskusjon om hvorvidt vesentlige deler
av al-Qaida har vært infiltrert av israelerne, og om sistnevnte
bruker disse gruppene for å diskreditere islam (Veterans Today,
2010). Kanskje saudierne mener at israelerne har gått for langt,
og at man som mottiltak har rekruttert paramilitære anti-jihadister
via den østeuropeiske mafiaen for å la dem sette spørsmålstegn
ved anti-jihadismens legitimitet. Far West har nære bånd til
tsjetsjensk terrorisme, men først og fremst til saudierne, mens
båndene til israelerne og de neokonservative synes å være av
finansiell/kriminell art. I så fall kan Breiviks tempelriddere
paradoksalt nok betraktes som et speilbilde av al-Qaida. Ifølge
denne hypotesen blir 22. juli saudiernes sofistikerte svar på
Israels aktivisme, alternativt er det
israelsk-amerikanskesaudiske nettverket først og fremst
interessert i en generell destabilisering (Scott, 2011) som
jeg tidligere har beskrevet som «calibration of violence»
(Tunander, 2009). Kort sagt, de tegnene vi kan tolke peker i
forskjellige retninger, men historisk sett har denne typen
terrorangrep ofte vært knyttet til en eller annen statlig
tjeneste, og vi kan ikke utelukke at dette er tilfelle også
denne gang. Uansett er det ikke usannsynlig at terroraksjonen i
Oslo handler om mer hardkokte aktører enn de ideologer jeg
beskrev i det første avsnittet.
Litteratur
Atlas Shrugs 24.
juni 2007; 22. juli 2011; 30. juli 2011; 31. juli
2011.
http://atlasshrugs2000.typepad. com/atlas_shrugs/
Azaziah,
J. (2011).
http://www.opinion-maker.org/author/jonathan-azaziah/page/2/
Barak,
E. (2011).
http://www.maannews.net/eng/ViewDetails.aspx?ID=408011
Breiviks
Manifest (2011). Andrew Berwick, 2083 – A European declaration of
independence.
London.
http://www.mediafire.com/?jbhdorga1abwv1b
Breiviks video,
http://www.liveleak.com/view?i=093_1311453213
Buanes, F. (2011).
«Spørsmål politiet må finne svar på». Bergens Tidende, 28.
juli.
Claudet, S. (2002). «PA uncovers Israelis posing as
Al-Qaeda». Middle East Online, 7. desember.
Crile, G. (2003).
Charlie Wilson’s war. London: Atlantic Books.
Eide, E. B.
(2011). «Comment: A time to heal?». Jerusalem Post, 5. august.
Fox
News 22. juli 2011.
http://video.foxnews.com/v/1071014841001/john-bolton-oslo-attackswere-
politically-motivated/
Glick,
C. (2011). «Breivik and totalitarian democrats». Jerusalem Post,
28. juli.
Inspiratorer, interessenter, innvielsesmestre og
investorer i Breiviks verden
http://www.idunn.no/ts/nnt/2011/04/art10?mode=print&skipDecoratin...
10
av 12 13.12.2011 20:20
Goldberg, J. J. (2011). «Israelis debate
on the web: Did Norway get what it deserved?». The Jewish
Daily
Forward, 24. juli.
Greger, N. (Order 777 video)
http://www.metacafe.com/watch/5953506/the_order_777/
Jihad Watch
(2010).
http://www.jihadwatch.org/2010/03/edl-stands-up-against-fascistsin-
britain.html
JP,
leder: «Norway’s challenge». Jerusalem Post, 24. juli 2011.
JP,
leder: «Apology to Norway». Jerusalem Post, 4. august 2011.
King
David Hotel wiki,
http://en.wikipedia.org/wiki/King_David_Hotel_bombing
http://www.youtube.com/watch?v=qiBMKuS7P-Q&feature=player_embedded
Kvilesjø,
S. O. og E. Tollersrud (2011). «Han er nysgjerrig på hvordan verden
reagerer». Stavanger
Aftenblad, 3. august.
Lavon Affair wiki,
http://en.wikipedia.org/wiki/Lavon_Affair
Mamchur, Y. (2011).
«Norwegian terrorist Anders Breivik trained in Belarus». Russia
Blog, 28. juli.
NRK (2011). Intervju med Magnus Ranstorp, 22.
juli. http://www.nrk.no/nyheter/norge/1.7723020
Ray, P. Blog
http://lionheartuk.blogspot.com/ «God’s general predicts Europe’s
doom».
http://www.youtube.com/watch?v=Ja4iHqRxGkQ;
http://www.facebook.com
/group.php?gid=221299356351&v=
wall&viewas=0
Rokach, L. (1980). Israel’s sacred terrorism
(A study based on Moshe Sharett’s personal diary,
AAUG Press).
Hun fikk Sharetts dagbok via sin far som satt i Sharetts regjering.
Deler av dagboken
finnes som appendiks i boken hennes.
Rubin,
B. (2011). «The region: The Oslo syndrome». Jerusalem Post, 31.
juli.
Scott, P. D. (2005). «The global drug meta-group».
Lobster, 29. oktober.
Scott, P. D. (2007). The road to 9/11 –
Wealth, empire and the future of America (s. 108).
Berkeley: Univ.
of California Press.
Scott, P. D. (2010). The American war machine
– Deep state, the CIA global drug connection, and
the road to
Afghanistan. Lanham, MD: Rowman & Littlefield.
Scott, P. D.
(2010a). «The real grand chessboard and the profiteers of war».
Foreign Policy Journal,
januar; se også
http://left.ru/burtsev/English/turki.phtml.
Scott, P. D. (2011).
«Norway’s terror as systematic destabilization: Breivik, the
arms-for-drugs
milieu, and global shadow elites». The
Asia-Pacific Journal: Japan Focus. .
Tunander, O. (2009).
Humanitarian Intervention and calibration of violence – Some
comments on
the US dual policy for Afghanistan. Report for the
Norwegian Ministry of Foreign Affairs, 19. mai.
Inspiratorer,
interessenter, innvielsesmestre og investorer i Breiviks verden
http://www.idunn.no/ts/nnt/2011/04/art10?mode=print&skipDecoratin...
11
av 12 13.12.2011 20:20
Side: 358
TV 2 (2011a).
http://www.tv2.no/play/nyheter/utenriks?progId=515586
TV 2
(2011b). «Jonas Gahr Støre: Okkupasjonen må opphøre, muren må
rives, og det må skje
nå».
TV2 (2011c).
http://www.tv2.no/nyheter/utenriks/norge-stilte-seg-bak-palestina-i-fntale-
3596614.html
UD
(2011).
http://www.regjeringen.no/nb/dep/ud/pressesenter/pressemeldinger
/2011/palestinerne-far-ambassador-i-norge.html?id=651665
Ulemek
video, http://www.videosurf.com/milorad-ulemek-114181
Ulemek wiki,
http://en.wikipedia.org/wiki/Milorad_Ulemek
Veterans Today (2010).
http://www.veteranstoday.com/2010/07/31/formation-of-al-qaidaus-
israel-collaboration/
WMR
(Wayne Madsen Report) (2011).
http://www.waynemadsenreport.com/articles/20110725
Først
publisert idunn.no - tidsskrifter på nett / Nytt Norsk Tidsskrift /
2011 / Nr 04 / Inspiratorer, interessenter, innvielsesmestre og
investorer i Breiviks verden, skrevet av Ola Tunnander.
Ola Tunnander 2011
