Mennesker som forlater trosbevegelsen - i Sverige representert ved Livets Ord i Uppsala og med forgreninger over hele landet - kan vise til store og langvarige psykiske vansker forut for kontakt med lege. Svenske psykiatriske lærebøker berører ikke emnet, men læreboken i allmennmedisin (1) gir en kortfattet beskrivelse av kultofre. I USA har psykiateren Louis West og psykologen Margaret Singer skrevet et kapitel om sekter i en stor lærebok i psykiatri (2).
De redegjør utførlig
for ulike sekter og deres felles kjennetegn og beskriver spesielt ett
indoktrineringssyndrom. I dette inngår bla. personlighetsforvandlinger,
følelsesmessig forflatning og endringer i kroppsholdninger og utseende.
Disse kan for eksempel bestå av stereotype ansiktsuttrykk og i blant
fraværende, unnvikende eller stirrende blikk.
De som forlater en
sekt rammes ofte av sterk ensomhetsfølelse og depresjon, eksistensiell
tomhet og vansker med å ta beslutninger. I blant finner man til og med
psykopatologiske trekk med tvangsmessige grublerier,
vrangforestillinger, hallusinasjoner etc. Singer legger vekt på
at det i behandlingen av pasienter fra sekter er av stor betydning at
man har en inngående kjennskap til hvordan bevegelsen fungerer (3). 1
psykiatriens diagnosehåndbok DSM -111 angis et spesielt diagnosenummer
(300.15) for tilstander hos individer som utsettes for sektpåvirkning.
Omfattende mental kontroll fellestrekk ved sekter
Livets Ord ligner på
flere måter andre kristne samfunn. Når det gjelder de metoder de bruker
for å kontrollere sine medlemmer har imidlertid bevegelsen store
likheter med sekter som Moon-bevegelsen, Hare Krishna og
Scientologikirken. Dette framkommer ikke minst når forhenværende
medlemmer fra de ulike bevegelsene sammenligner sine erfaringer. Felles for sekter er
at medlemmene blir utsatt for en sterkt styrende menneskelig påvirkning -
I USA kalt "mind control" som langsomt introduseres og innføres. I
"mind control" inngår i følge Hassan (4) følgende innslag:
1. Strenge leveregler. Ofte
en spesiell klesstil, forbud eller sterk frarådning mot filmer, bøker,
musikk etc. som ikke godkjennes av sekten, og det å bryte med eller tone
ned kontakten med tidligere venne- og familiekontakter.
2. Tankekontroll. i form av
tankestoppende ritualer med monoton gjentagelse av mantra, tungetale
(som til og med kan skje lydløst) og tidkrevende møter med lovsang.
Disse aktivitetene reduserer tiden man kan bruke for egen refleksjon,
men behøver i seg selv ikke føre til tankekontroll. Det er først når de
mekanisk brukes for å fortrenge tvil, kritiske tanker etc. at
tankekontroll oppstår. Kritiske tanker mot bevegelsen mener ledelsen
kommer fra satan, og disse derfor må motarbeides.
3.Emosjonell kontroll med bla. frykt for djevelen som en stadig trussel, frykt for å forlate sekten og dermed gå mot Gud samt skyldfølelse ved negative eller kritiske tanker mot bevegelsen.
4.Informasjonskontroll. Det
er upassende å lese vanlige aviser eller å høre på radio/TV. I stedet
skal man ta del i sektprodusert informasjon, bøker, lydbånd etc. Man bør
ikke treffe personer som er kritiske til bevegelsen.
Særtrekk ved Livets ord
For å forstå den
pasientgruppen som vi beskriver er det viktig og kjenne til noen
særtrekk ved Livets ords forkynnelse, som for øvrig har de særtrekkene
ved "Tankekontroll" som er beskrevet ovenfor. Gjennom undervisningen
blir man stadig påminnet om at det er Gud selv som står for det som sies
og det som skjer i bevegelsen. Den som kritiserer Livets ord eller dens
ledelse går derfor imot Gud.
Det gis til og med
eksempler på hvor ille det kan gå for den som kritiserer bevegelsen og
for medlemmer som forlater den: de kan bli rammet av sykdom, ulykke.
plutselig død eller få vanskapte barn. Den som tar læren på alvor
fastner i et selvkontrollerende grep som det kan være svært vanskelig å
komme seg ut av. Frykten for å snakke negativt om Livets ord kan sitte
igjen lang tid etter at man har forlatt bevegelsen.
I følge Livets ord er
det den troende selv som har ansvaret for holde djevelen og andre onde
ånder eller demoner på avstand. Denne oppgaven utføres regelmessig ved
streng tiltale rettet mot demonene. Det finnes for eksempel demoner for
sykdom, kritikk og seksuelle lyster. Hvis den troende mislykkes med å
avvise angrepet fra demonene legger han eller hun lett skylden på seg
selv og oppgir håpet om hjelp. Han/hun kan tro at det er fritt fram for
djevelen å ta over, med dertil følgende angst.
En annen læresetning
innebærer at man får det man sier, dvs. at de ord man uttaler har kraft
til å forvandle virkeligheten. Sier man at man er syk eller føler seg
dårlig kommer man ifølge læren at bh enda dårligere. Dette gjør at det
blir vanskelig å søke hjelp for eksempel for en depresjon med
selvmordstanker, for hvis man snakker om sine tanker kan de bh til
virkelighet.
For å få den helsen
som læren gir løfte om bør man handle som om man allerede har fått den.
Er man deprimert skal man se glad og frisk ut. Noen kan bli så flinke i å
vise fram et ansikt uten problemer og fornekte depresjonstanker, at det
kan være vanskelig å bedømme deres tilstand, for eksempel ved et kort
legebesøk.
43 som hadde gått i bibelskole deltok i et intervjustudie
Siden 1986 har en av
oss (Gudrun Swartling) hatt personlig og i mange tilfeller inngående
kontakt med omkring 100 forhenværende tilhengere av trosbevegelsen rundt
i hele landet. 70 hadde gått på bibelskole i ett til to år, flertallet
hos Livets ord. Av disse 70 har 43 blitt intervjuet pr. telefon eller
gjennom personlig kontakt.
Seks ønsket ikke å
være med eller har gått tilbake til bevegelsen, og 21 forhenværende
bibelskoleelever har ikke kunnet nås eller ikke vært i psykisk balanse
for et intervju.
Den gruppen som ble
intervjuet er enhetlig i den forstand at alle har fatt del i den
systematiske undervisningen i bibelskolen. Intervjuene har vært
semi-strukturerte, dvs. at de samme spørsmålene er blitt stilt til
samtlige, men det har også vært rom for justeringer og fordypninger.
Intervjusvar og egne iakttakelser ligger til grunn for resultatet.
(Gudrun Swartling
har i mange år arbeidet med psykotiske pasienter. Dette har gitt henne
trening og erfaring med bedømme psykotiske symptomer).
Materialet
i denne redegjørelsen omfatter således de 43 intervjuede forhenværende
bibelskoleelevene. Det er en jevn kjønnsfordeling, og ungdommer
dominerer; 80 prosent er under 25 år.
Sosiale kontakter brytes
85 prosent av de 43
intervjuede bibelskoleelevene oppgav at de hadde fått mye dårligere
kontakt med sin egen familie og gamle venner etter at de begynte i
bevegelsen. Mange hadde til og med i stor utstrekning sluttet å følge
med i radio/TV og aviser, og oppgitt sine tidligere interesser.
Deres økonomi hadde
ofte blitt dårligere, i blant dramatisk. Dette skyldtes de rikelige
kollektoffere som det ble forventet at de skufle gi til Livets ord, i
tillegg til 10 % av bruttoinntekten.
Psykiske symptomer
De intervjuede ble spurt om symptomer som de hadde etter kontakten med bevegelsen og som ikke utgjorde noe problem tidligere. Oversikten over svarene finnes i tabell 1.
Tabell 1: Nytilkomne psykiske symptom hos forhenværende bibelskoleelever (N = 43)
Prosent antall
Angst, spesielt panikkangst 40 93
Mareritt. søvnvansker 37 86
Frykt for å miste forstanden 33 77
Tomhetsfølelse 38 88
Konsentrasjonsvansker 32 75
Følelse av identitetstap 26 60
Problemer med å takle følelser 39 91
Problemer med å ta beslutninger 32 74
Skyldfølelser 40 93
Problemer med sosiale kontakter 31 72
Regresjon 15 35
Psykosomatiske symptomer 27 63
Selvmordstanker 27 63
Selvmordsforsøk 10 23
Psykoselignende symptomer 20 47
Hos 60 prosent hadde
omgivelsene, for eksempel foreldre, merket en forandring av utseende
etter inntreden i bevegelsen. Kroppsholdningen ble spent,
ansiktsuttrykket stivt. Blikkene kunne bli stirrende, fraværende eller
unnvikende, og hos en del (35 prosent) ble det registrert regresjon.
Symptomer, i blant av schizofren karakter, fantes hos 47 prosent.
Til symptomene har man her regnet med tap av virkelighetsoppfatning,
tilleggelse av skyld hos andre (ut over den nesten obligatoriske
skyldfølelsen av at man selv har gjort noe galt) samt hørsels- og
synshallusinasjoner.
Psykosomatiske
vansker er vanlig Psykosomatiske vansker var vanlig under tiden i
bibelskolen og den nærmeste tiden etterpå. Av de spurte angav 63 prosent
at det hadde fatt magesmerte, hjerteklapp, hodeverk og ørhet, noe de
ikke hadde hatt problemer med tidligere. Noen søkte hjelp for vanskene.
Psykiatrisk behandling
Omfanget av psykiatrisk behandling fremgår av tabellene 11 og III
Tabell III: Psykiatrisk behandling hos forhenværende bibelskoleelever (n = 43)
Før bibelskolen Etter bibelskole
Antall Prosent Antall Prosent
Kontakt med psykiater 7 16 27 63
Behandling på psykiatrisk klinikk 1 2 11 26
eller psykiatrisk sykehus
Tabell 111: Behandlingstid på psykiatrisk klinikk for forhenværende bibelskoleelever.
Totalt elleve av 43 intervjuete (26 prosent) har fått psykiatrisk behandling.
Pleietid Antall
< I uke 1
1 -4 uker 4
I - 3 måneder 2
> 3 måneder 4
Før bibelskolen hadde
syv elever (16 prosent) hatt psykiatrikontakt. i fire av tilfellene kun
kortvarig i forbindelse med akutt krise (en på lukket avdeling i tre
dager).
Etter utmeldelsen av
bevegelsen hadde 27forenværende elever (63 prosent) oppsøkt psykiater på
grunn av problemer som de mente hadde sammenheng med kontakten med
Livets ord., seks av dem hadde hatt kontakt med psykiater også før
bibelskolen. I ni tilfeller var vanskene mindre alvorlige og det var
bare nødvendig med sykemelding og noe medisinering. Elleve elever fikk
imidlertid behandling på lukket avdeling, seks av disse i henhold til
loven om psykiatrisk behandling LSPV.
Det ble foreskrevet
psykofarmaka til 28 av de intervjuede, som oftest bensodiazepiner og
antidepressiva. Nevroleptika ble brukt i ti tilfeller, i følge de
intervjuete uten påtagelig effekt. Maprotilin (Ludiomfl), som ble
skrevet ut ved panikkangst, hadde i følge pasientene god effekt.
Sykemelding som hadde sammenheng med kontakten med bevegelsen fant sted hos 56 prosent (Tabell IV).
Tabell 111: Sykemelding på grunn av sektproblem hos forhenværende bibelskoleelever.
-Totalt var 24 av 43 intervjuede (56 prosent) sykemeldte.
Sykemeldingstid Antall
< 2 måneder 9
2 - 6 måneder 7
6 - 12 måneder 3
> 12 måneder 5
Psykiske vansker bortforklares som "påvirkning av demoner"
Mange av de
intervjuede i gruppen av mennesker som forlot Livets ord viste seg å ha
alvorlige, i blant langvarige, psykiske forstyrrelser. Lignende
problemer har i Sverige blitt registrert hos forhenværende medlemmer av
andre sekter, så* som Moon-bevegelsen, hare Krishna og
Scientologikirken.
Vår undersøkelse
belyser ikke hvor vanlig det er med psykiske vansker hos gruppen av
bibelskoleelever som en helhet. Intervjuer med aktive medlemmer av
Livets ord skulle heller ikke være klargjørende, ettersom de i følge
læren ikke bør innrømme at de lider av depresjon eller har andre
sykdomssymptomer.
I bevegelsen
forklares eller beskrives i stedet psykiske vansker som angst, depresjon
etc. som angrep fra djevelen efler påvirkning av demoner. Under møter i
bevegelsen har således en betydelig del av deltagerne ved
håndsopprekning etc. oppgitt at de er blitt rammet av symptomer som
tilskrives disse demonene (5). Psykiske vansker behøver i følge læren
ikke å være noe faresignal. De kan tvert i mot ses på som et tegn på at
man arbeider for Gud og derfor blir utsatt for angrep.
Vansker med å klarlegge risiko for selvmord og det å bedømme sektmedlemmer.
Et viktig spørsmål er
om de tankene om selvmord som er vanlig hos forhenværende
bibelskoleelever fører til økt risiko for selvmord. Dette har det ikke
vært mulig 'a belyse i denne rapporten. I vårt materiale har likevel
nesten hver fjerde som er blitt intervjuet gjort ett eller flere
alvorlige selvmordsforsøk. Vi kjenner til 16 selvmord i Sverige der
foresatte og venner mener at det var den avdødes kontakt med
trosbevegelsen som var avgjørende. Denne slutningen har de trukket på
grunnlag av tidligere samtaler og brev som vedkommende har etterlatt
seg.
Pasienter med
psykiske problemer som kan knyttes til Livets ord er vanskelig å bedømme
for leger uten erfaring med sekter. Lærens og ledelsens sterke
innflytelse over medlemmene kan gi svært alvorlige psykiske
forstyrrelser i blant med schizofreni lignende symptomer, i blant
langvarig psykisk reduksjon. Det er en stor fare for at disse individene
krever lang sykemeldning. De trenger tidlig få hjelp med å bearbeide
problemene sine.
Kunnskap om
bevegelsen og dens undervisning er vesentlig for å forstå den krisen som
disse pasientene befinner seg i. Fremfor alt forhenværende medlemmer
har på grunn av egne opplevelser den innsikt som kreves for å avsløre de
dogmer og regler som binder personen til gruppen og som forårsaker tvil
på egen evne til å vurdere. I følge de intervjuede er kontakten med
forhenværende medlemmer uvurderlig og oppleves ofte som avgjørende for å
komme tilbake til et normalt liv. Selvsagt behøves i tillegg hjelp fra
det medisinske behandlingsapparatet med overvåkning på sykehus under for
eksempel kriser med risiko for selvmord.
Stor sårbarhet etter "avhopp"
Det er vanlig at
personer som nylig har forlatt bevegelsen pendler mellom forsøk på
frigjørelse og suget etter å gå tilbake til gruppen. Dette kaller man
vanligvis for ?Floating?. Dette fenomenet kan likestilles med en
avruset narkomans sterke sug etter narkotika i visse situasjoner, som
når man igjen far se en sprøyte, med risiko for tilbakefall. På samme
vis løper et forhenværende sektmedlem en risiko for å gå tilbake til
bevegelsen om han treffer gamle sektkammerater eller deltar i et møte.
Det er ikke uvanlig
at bevegelsens medlemmer oppsøker personer som er på vei ut av gruppen
og at de gjennom kjærlighetsfull. behandling, ?Love-bombing", prøver å
lokke det forhenværende medlemmet tilbake igjen.
Det foreligger en
fare for tilbakefall i lang tid etter at man har gått ut. Jo mer
helhjertet man går inn for bevegelsens og lederens budskap, desto
vanskeligere ser det ut til å være å forlate gruppen, og man havner da
lett opp i en identitetskrise. Man er ytterst sårbar når tidligere
sosiale bånd blir klippet av. Tiden kort tid etter en utmeldning
innebærer risiko for sosial isolering. Dessuten finnes ofte en uro for
at Lives ord likevel hadde rett og at verden utenfor hadde feil.
Fristelsen til vende tilbake til bevegelsens velkjente verden blir da
stor.
Det er mange ganger
vanskelig å fortsette studier som har blitt avbrutt flere år tidligere.
Selvfølelsen har fatt en knekk. Man føler seg lurt og manipulert. Det
tar i blant mange år før forhenværende medlemmer kjenner at de har
kommet over påvirkningen fra bevegelsen.
Man har spekulert i
om visse personlighetstrekk tilsier at man søker mot sekter. I følge
Margaret Singer (3) kan imidlertid nesten hvem som helst bli med i en
sekt. Men tilslutningen skjer ofte i en sårbar periode i personens liv.
Prognosen for
forhenværende sektmedlemmer har vi oppfattet som god på lang sikt. De
fleste har greid å ta opp igjen studier, arbeide og normale sosiale
kontakter med foreldre, søsken etc. Vi har til og med kunnet iaktta
hvordan deres selvtillit gradvis har kommet tilbake.' og hvordan
regresjon og sektatferd har forsvunnet. I noen tilfeller har
rehabiliteringen vært svært vanskelig og etter ennå flere år
ufullstendig.
Litteratur
I . Tibbin G, Haglund G, red. Alh~edisin. Stockholm: Almquist och WikselL 1989.
2. Singer M, West L, Cults. quacks and nonprofessional psychotherapies. Comprehensive
textbook of psychiatry III. Baltimore: William and Wilkins, 1980.
3. Singer M, In: The Merek manual (Chapter 136, group psychodynamics). Rahway, NJ:
Merk & Co, 1987.
4. Hassan S. Mind control. Park Street Press. 1988.
5. Carlsson J. Elias ande og kraft kontra lsebels ande (Kassettband från Livets ord, LF
Forfatter: Distriktsoverlege Per G Swartling, Tierps vårdsentral, og arbeidsterapeut Gudrun Swartling, Akademiska sjukhuset, Uppsala.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar